Språk er et speil av utviklingen av et folk. Hvis vertsnasjonen fører en ganske primitiv livsstil, vil språket bestå av ord og konstruksjoner som angir omkringliggende gjenstander, enkle handlinger og følelser. Etter hvert som språket utvikler seg, vises ikke bare tekniske termer, men også ord for å uttrykke abstrakte begreper - slik fremstår litteratur.
Vitenskapen som studerer språk samlet kalles lingvistikk. Hun er relativt ung, og derfor tilhører hun i dag noen få vitenskapsgrener der alvorlige funn er mulige. Å opprette en forbindelse mellom språkene til stammene som bor i forskjellige deler av øya Ny-Guinea er selvfølgelig vanskelig å tilskrive funn av stor praktisk verdi. Likevel er prosessen med å sammenligne og kontrastere forskjellige språk i dynamikken i deres utvikling interessant og kan føre til uventede resultater.
1. På det gamle russiske språket hadde substantiv form av tre tall: det doble tallet ble lagt til det vanlige entall og flertall. Det er lett å gjette at substantivet i denne formen betegnet to objekter. Dobbeltnummeret forsvant fra språkbruken for mer enn 500 år siden.
2. Beslektede språk kalles ikke, så på grunn av deres likhet kan de være ganske forskjellige. De er slektninger, kan man si av faren, det vil si at det var (og kan fortsette å eksistere) ett språk, som ble talt av befolkningen i en stor stat. Da brøt staten opp i en rekke små makter som ikke tok kontakt med hverandre. Språk i utviklingsprosessen begynte å skille seg fra hverandre. Et typisk eksempel på faren til en gruppe beslektede språk er latin. Det ble talt i hele det romerske imperiet. Etter oppløsningen utviklet det seg sine egne dialekter i fragmentene. Slik fødte latin gruppen av romanske språk. Den inkluderer for eksempel fransk og rumensk, der bare en utdannet filolog kan finne likheter.
3. De prøvde og forsøkte fortsatt å koble det baskiske språket til alle språk i Europa - det fungerer ikke. Vi prøvde å knytte det til georgisk språk - vi fant et par hundre vanlige ord, men likheten endte der. Noen språkforskere mener til og med at baskisk er prototekspråket i hele Europa, mens andre grupper og familier allerede har utviklet seg fra det. Dette er indirekte bevist av det baskiske språket - under krigen ble det aktivt brukt til å komponere krypterte meldinger.
4. Det nye greske språket kan betraktes som unikt, men ikke som foreldreløst. Selv danner han den greske gruppen av språk og er i den i fantastisk isolasjon. Alle har selvfølgelig hørt om det antikke greske språket, men det sluttet å eksistere lenge før utseendet til moderne gresk, som dateres tilbake til 1400-tallet. Moderne gresk snakkes i Hellas og Kypros. Det er det offisielle språket i EU.
5. Det er land der statsspråket er helt fremmed for et gitt territorium. Dette er hovedsakelig tidligere kolonier. For eksempel i Nigeria og India er det offisielle språket engelsk, i Kamerun, fransk og i Brasil, portugisisk. Bruken av et fremmedspråk som statsspråk betyr i det hele tatt ikke at nasjonale språk er dårlige eller uutviklede. Vanligvis brukes språket i det koloniale imperiet som et internt offisielt språk for ikke å fornærme forskjellige stammer som lever i skyggen av en stat.
6. Det gamle slaviske språket er slett ikke en vanlig proto-slavisk dialekt. Old Church Slavonic dukket først opp på territoriet til Nord-Hellas, og først da begynte det å spre seg østover. Inndelingen med gammelrussisk var da ganske enkel: viktige sekulære dokumenter ble skrevet på gammelrussisk, kirkedokumenter ble skrevet på gammelslavisk.
7. I Sør-Amerika, på stedene der grensene til Colombia, Brasil og Peru går sammen, er det flere titalls indianerstammer av svært lite antall - maksimalt 1500 mennesker. Alle stammer snakker forskjellige og ganske forskjellige språk. For innbyggerne på disse stedene er flytende å snakke ti språk ikke en gimmick, men en nødvendighet. Og selvfølgelig er det ingen lærebøker, ikke alle stammene har skriftspråk, og bare noen få ensomme kan skryte av leseferdigheter.
Det angitte området er utelukkende bebodd av polygloter
8. Tvist om inntrenging av fremmedspråk føres sannsynligvis i de fleste land i verden. De som krangler faller vanligvis i to leire: de som står opp for språkets renhet og som mener at det ikke skjer noe forferdelig - globaliseringsprosessen er i gang. Islendinger er de mest misunnelige på renheten i språket. De har en hel regjeringskommisjon, som raskt lager ordene som kreves i forbindelse med utvikling, fremfor alt, av teknologi. Tilsynelatende støttes slike handlinger av befolkningen - ellers ville fremmede slå rot i stedet for oppfunnte ord.
9. Det er åpenbart at uttalelser om samme emne i fri form av en mann og en kvinne vil være forskjellige. Kvinner har en tendens til å legge til små suffikser til ord, de bruker mye mer forskjellige adjektiver osv. På russisk og de fleste andre språk er dette bare et psykologisk trekk. Og på noen språk fra folket i Sørøst-Asia, amerikanske indianere og australske innfødte, er det spesielle ordformer og grammatiske strukturer som brukes avhengig av kjønnet til taleren. I en av landsbyene i Dagestan snakker de det andiske språket, der til og med elementære personlige pronomen som "jeg" og "vi" skiller mellom menn og kvinner.
10. Høflighet kan også være en grammatisk kategori. Japanerne bruker minst tre verbformer, avhengig av hvilken handling de beskriver. I forhold til seg selv og sine nærmeste bruker de en nøytral form, i forhold til sin overordnede - obsequious, i forhold til underordnet - noe avvisende. Hvis du ønsker det, kan du også lære å uttrykke deg på russisk (jeg - "kjøpte", overlegen - "ervervet", den underordnede - "gravde"). Men dette vil være forskjellige verb, ikke formen til en, og du må bryte hodet. Japansk har bare grammatiske former.
11. På russisk kan stress falle på hvilken som helst stavelse, det avhenger bare av ordet. På fransk er stresset løst - den siste stavelsen blir alltid stresset. Fransk er ikke alene - på det tsjekkiske, finske og ungarske språket faller stresset alltid på den første stavelsen, i Lezgi-språkene den andre, og på polsk den nest siste.
12. Språk dukket opp mye tidligere enn klokker, derfor kan tidssystemet til ethvert språk betraktes som (veldig betinget) den første klokken - på alle språk er tidssystemet knyttet til taleøyeblikket. Handlingen foregår enten i dette øyeblikket, eller det skjedde tidligere, eller det vil skje senere. Videre, med utviklingen av språk, dukket det opp alternativer. Imidlertid er det språk der handlingenes fremtid ikke kommer til uttrykk - finsk og japansk. Å finne dette, sprang språkforskere for å lete etter språk som ikke gir uttrykk for hva handlingen fant sted tidligere. I lang tid var søket fruktløst. Lykken smilte til den amerikanske språkforskeren Edward Sapir. Han fant den indiske stammen Takelma, hvis språk ikke har formen for fortiden. Språk uten nåtid er ennå ikke oppdaget.
13. Det er språk med et utviklet kjønnssystem, og de fleste av dem, inkludert russisk. Det er språk som har maskulin, feminin og nøytral kjønn, men det er nesten ingen generiske former. På engelsk har for eksempel bare pronomen og substantivet “skip” kjønn - “skip” er feminint. Og på armensk, ungarsk, persisk og tyrkisk har ikke pronomen kjønn.
14. Kinesisk, kreolsk og noen av språkene til folkene i Vest-Afrika kan betraktes som språk uten grammatikk. De har ikke de vanlige måtene å endre eller koble sammen ord på, avhengig av hvilken funksjon de utfører i setningen. Den nærmeste analogen av et slikt språk er det ødelagte russiske språket til de tyske inntrengerne, presentert i gamle krigsfilmer. I uttrykket "Partisan kommer ikke hit i går" stemmer ordene ikke på noen måte med hverandre, men den generelle betydningen kan forstås.
15. Det mest riktige svaret på spørsmålet "Hvor mange språk er det i verden?" det vil være "Mer enn 5000". Det er umulig å gi et eksakt svar, for bare på forskjellene mellom dialekter og språk har mange forskere gjort seg bemerket. I tillegg kan ingen fremdeles si at han vet det nøyaktige antallet stammespråk i jungelen til samme Amazonas eller Afrika. På den annen side forsvinner språk som er få i antall hele tiden. I gjennomsnitt forsvinner ett språk på jorden hver uke.
Distribusjonskart over ledende språk
16. De kjente "wigwams", "moccasins", "tomahawk", "squaw" og "totem" er slett ikke universelle indiske ord. Det er en del av ordforrådet til de algonquiske språkene, som Delaware ("Delaware", for å være presis) er den mest berømte morsmålsbrukeren. Algonkviske stammer bodde på Atlanterhavskysten, og dessverre var de de første som møtte blekhårede nykommere. De adopterte flere titalls indiske ord. I andre stammer høres navnene på boliger, sko, kampakser eller kvinner annerledes ut.
17. Afrikas folk snakker et stort antall originalspråk, men de offisielle språkene i det overveldende flertallet av landene er fransk, engelsk eller portugisisk. De eneste unntakene er Somalia, der det offisielle språket er somalisk, og Tanzania, med swahili.
